Hvis man befant seg i Norge på 90-tallet med et snev av musikkinteresse, så var det ingen vei utenom Seigmen. Det hele startet på tampen av åttiåra med Klisne Seigmenn, deres vindskeive mix av punk og metal var ikke hverdagskost hjemme i sommerbyen Tønsberg – eller noen andre steder for den saks skyld. Etter navnejusteringen kom debutskiva ”Pluto” i 1992, og innen vi ønsket 1996 velkommen var Seigmen allerede det største navnet i norsk rock.

På veien dit hadde de bl.a. sluppet klassikeren ”total”, og musikken hadde funnet den formen vi kjenner fra hitsingler som ”Döderlein”, ”Metropolis” og ikke minst deres fantastiske tolkning av deLillos klassiker ”Hjernen er Alene”.